Etter andre verdenskrig var USA og Sovjetunionen verdens supermakter. De ble rivaler da de hver forsøkte å forhindre at den andre fikk for mye makt. Spenningsperioden som eksisterte mellom dem ble kjent som den kalde krigen. Selv om konflikten ikke resulterte i faktisk krig mellom de to landene, førte den til en rekke mindre kriger.
Bakgrunn
Det er dog bra å finne ut mer om den kalde krigen. Under andre verdenskrig frigjorde Sovjetunionen mange land i Øst-Europa fra Nazi-Tyskland. Etter krigen fortsatte imidlertid Sovjetunionen å kontrollere landene og tvang sitt eget kommunistiske økonomiske system på dem.
USA ønsket ikke at kommunismen skulle spre seg til andre land i Europa. Den ønsket også de vesteuropeiske landene som allierte, eller venner. USA ga derfor penger til disse landene for å gjenoppbygge etter krigen. Dette ble kalt Marshall-planen etter George Marshall, amerikaneren som foreslo planen.
Hendelser under den kalde krigen
To store kriser under den kalde krigen involverte den tyske byen Berlin. På slutten av andre verdenskrig ble byen, så vel som landet, delt inn i fire soner, med USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen som kontrollerte hver en av sektorene. I 1948 kunngjorde de tre vestmaktene at de ville slå sammen sonene sine. Sovjetunionen kuttet da av vei- og jernbaneforsyningsruter til byen, som lå helt innenfor den sovjetiske delen av Tyskland.
I årene som fulgte, flyttet mange mennesker i Øst-Berlin til Vest-Berlin for å unnslippe kontrollen fra Sovjetunionen. I 1961 forsøkte den østtyske regjeringen å stoppe denne bevegelsen ved å bygge en mur rundt Vest-Berlin. Berlinmuren ble et symbol på den kalde krigen.
Den kalde krigen strakte seg snart utover Europa. Sovjetunionen ga støtte til andre land over hele verden som hadde kommunistiske regjeringer. Samtidig forsøkte USA å hindre kommunismen i å spre seg videre. Både Koreakrigen på 1950-tallet og Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet var en del av den kampen.
