ATEX er en forkortelse for «Atmosphères Explosibles», altså eksplosive atmosfærer. ATEX-direktivet er ikke ett enkelt dokument, men består egentlig av to EU-direktiver som er implementert i nasjonal lovgivning i alle medlemsland, inkludert Norge. Disse direktivene har som mål å beskytte arbeidstakere mot risikoen for eksplosjoner, og samtidig sikre fri bevegelse av eksplosjonssikkert utstyr innenfor EU/EØS-området.
Det ene direktivet, Direktiv 2014/34/EU (tidligere 94/9/EF), handler om utstyr og vernesystemer beregnet på bruk i potensielt eksplosjonsfarlige atmosfærer. Dette direktivet stiller krav til produsenter av slikt utstyr. Det betyr at alt utstyr som er ment å brukes i områder med eksplosjonsfare – enten det er elektrisk utstyr, mekaniske komponenter, eller vernesystemer – må designes og konstrueres på en måte som minimerer risikoen for å forårsake en eksplosjon. Produsenten må blant annet utføre en risikovurdering, følge spesifikke standarder, og merke utstyret med CE-merket og et spesielt EX-merke som indikerer at det er godkjent for ATEX-bruk. Dette gir en trygghet for brukeren om at utstyret oppfyller de nødvendige sikkerhetskravene.
Det andre direktivet, Direktiv 1999/92/EC, fokuserer på de minimumskrav som arbeidsgivere må overholde for å forbedre helse- og sikkerhetsbeskyttelsen for arbeidstakere som kan være utsatt for risiko fra eksplosive atmosfærer. Dette direktivet legger ansvaret på arbeidsgiver for å identifisere og vurdere eksplosjonsfarer på arbeidsplassen. En sentral del av dette er klassifiseringen av eksplosjonsfarlige områder.
Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder
Arbeidsgiveren må dele inn områder der eksplosjonsfare kan oppstå, i soner basert på sannsynligheten for at en eksplosiv atmosfære er til stede, og hvor lenge den vedvarer. For gasser, damper og tåker brukes Sone 0, Sone 1 og Sone 2, der Sone 0 er den mest farlige og Sone 2 den minst farlige. Tilsvarende for støv brukes Sone 20, Sone 21 og Sone 22.
- Sone 0/20: Områder der eksplosiv atmosfære er til stede kontinuerlig, ofte eller i lange perioder.
- Sone 1/21: Områder der eksplosiv atmosfære sannsynligvis vil oppstå ved normal drift.
- Sone 2/22: Områder der eksplosiv atmosfære ikke er sannsynlig å oppstå ved normal drift, og hvis den gjør det, er den bare til stede i en kort periode.
Når områdene er klassifisert, må arbeidsgiveren sørge for at kun utstyr som er godkjent for den spesifikke sonen installeres og brukes. Dette innebærer også implementering av tekniske og organisatoriske tiltak for å minimere risikoen for antennelser. Det kan være alt fra ventilasjonssystemer som reduserer konsentrasjonen av brennbare stoffer, til rutiner for vedlikehold som forhindrer gnister eller overoppheting.
Betydningen av ATEX-direktivet
ATEX-direktivet er mer enn bare et sett med regler; det er en fundamental del av sikkerhetskulturen i mange industrier. Det tvinger både produsenter og arbeidsgivere til å tenke proaktivt rundt eksplosjonsfare. Ved å følge disse retningslinjene bidrar man til å redusere risikoen for alvorlige ulykker, beskytte liv og helse for arbeidstakere, og unngå store materielle skader. Det handler om å forstå de potensielle farene og iverksette effektive tiltak for å håndtere dem på en trygg og forsvarlig måte. Kravene i ATEX-direktivet er dynamiske og utvikler seg med ny teknologi og økt forståelse for eksplosjonsvern, noe som understreker viktigheten av kontinuerlig oppfølging og tilpasning.
